Priskalkyler

Priskalkyler
Å sette riktig pris på dine varer eller tjenester er en stor utfordring. Mange Gründere er dessverre ”prisredde” når de skal sette sin pris og reduserer ofte prisen på sine varer eller tjenester. Det er bare å lure deg selv og gir deg ingen flere kunder men bare kunder som kan bli mistenksomme fordi prisen er for lav. Har du først satt for lav pris er det veldig vanskelig å heve prisen utover normal prisstigning for et produkt eller tjeneste. Derfor er det viktig å ha litt kunnskap om hvordan du kan regne ut en riktig pris for din vare eller tjeneste.



Å sette pris på en vare.
Hvis du skal omsette varer må du sette opp en priskalkyle som gjør at du kan kjøpe inn varen og selge den videre med fortjeneste. Det er i praksis to ulike alternativer å regne ut din pris på, selvkostmetoden eller bidragsmetoden.

Alternativ 1. – Selvkostmetoden
I selvkostmetoden regner vi ut hva hver enkelt var må koste for at vi skal få dekket inn alle våre kostnader og fortjeneste. Vare for vare, tjeneste for tjeneste.

* I varekostnaden ligger alle utgifter forbundet med varen til du har den på ditt lager. Innkjøpsprisen, fraktomkostninger, toll og eventuelt andre kostnader du måtte ha før varen er på ditt lager.

** De Indirekte kostnadene er kostnader du har som ikke har noen direkte forbindelse til varen. Eksempler på slike kostnader kan være: Husleie, strøm, lønn til ansatte, profilering av varen, telefonutgifter og eventuelt andre kostnader du har for den daglige driften av din virksomhet. Disse kostnadene skal de varer du omsetter være med å dekke. 

*** Når du summerer varekostnaden og de indirekte kostnadene får du selvkost. Dette høres selvsagt veldig banalt ut men veldig mange Gründere tror at varekostnaden er lik selvkost og taper derfor penger når de skal være snille og gi familie og venner gode tilbud på varer de kan kjøpe inn. Husk: Selvkost er varekostnaden + indirekte kostnader.

**** Skal du drive egen virksomhet må du også beregne deg et overskudd på din virksomhet. Det er vanlig å regne fortjenesten i prosent av selvkost.



Alternativ 2 – Bidragsmetoden.
Mange selskaper har tusenvis av produkter i sitt register og det vil være for stor jobb å gå gjennom hvert eneste produkt og regne ut kostnader og lage et påslag på hvert enkelt av disse. Derfor regner man seg fram til en avanse som man kan benytte på alle sine varer. 

* Varekostnaden er som i eksempel 1 alle kostnader forbundet med å få varen på lager.

** Benytter vi oss av avanse har vi her et samlet tillegg i kalkylen. Avansen skal dekke de indirekte kostnadene og fortjeneste.  Avansen regner vi ofte i prosent av varekostnaden.

Eksempler:
Hvis vi tenker oss følgende eksempel:
Anne Brun driver forretning. Hun selger ulike produkter til hager som statuer etc. Resultatregnskapet for April ser slik ut:

De indirekte kostnadene for perioden blir da:
Lønn + Husleie + Andre kostnader = 22,000,-
Selvkost blir = Varekostnaden + Indirekte kostnader kr. 74,000,-

For å finne de indirekte kostnadene i prosent av varekostnaden kan vi sette opp følgende stykke:

Indirekte kostnader i prosent: 22,000 / 52,000 * 100 = 42,3%

Fortjeneste i prosent av selvkost: 6,000 / 74,000 * 100 = 8,1%

Disse tallene kan Anne benytte for å regne ut sine priser i månedene som kommer. Hvis Eva kjøper en ny vare som har en varekostnad på for eksempel kr. 170,- blir regnestykket som følger:

Vi har rundet opp til nærmeste hele krone i dette eksemplet. Dermed har Anne gode kalkyler til å sette sine priser. 

Eksempler:
Med tjenesteytende næring menes virksomheter som selger tjenester. Det kan være frisører, regnskapskontorer, tannleger, restauranter osv. Å finne prisen på tjenestene avhenger selvsagt av hva markedet er villig til å betale men det er viktig at du får dekket alle dine kostnader når du setter din pris.



Eksempel 1: Anne Brun Frisør.
Frisørsalongen til Anne Brun, AB-Cut har 2 faste medarbeidere i arbeid. Anne benytter seg av selvkostmetoden når hun skal regne ut hva hun faktisk må ha for å få sin virksomhet til å gå rundt. Anne regner med at en hårklipp tar 30 minutter. Anne har satt opp følgende kalkyle for å finne hva hun må ta for 1 klipp.

Kalkyle av pris pr. klipp:

Et årsverk regnes som 1800 timer og Anne regner med at hver enkelt frisør klarer å jobbe 1000 timer effektivt med klipp i løpet av 1 år. 

1. Dermed kan Anne finne timeprisen på frisørene ved å regne: 900,000/1000*2= 450 kroner timen
2. Når hun så vet at hver enkelt frisør kan klare 2 jobber i timen(30 min. per klipp) må hun ha kr. 225,- pr. klipp.

Dermed ser Anne at så lenge hun selger hårklipp til kr. 225,- dekker hun alle sine kostnader og har også 8% fortjeneste i sin virksomhet.

Eksempel 2 – Elektrikerfirma - Arne Brun
Håndverksbedrifter er ofte mindre bedrifter med fra 1-4 ansatte. Eksempler har kan være elektrikere, rørleggere, snekkere, malere osv. 

Arne Brun har 3 elektrikere ansatt og regner gjennomsnittlig lønn er kr. 350,000,- inklusiv feriepenger og arbeidsgiveravgift.

De indirekte kostnadene som timeprisen må dekke er kr. 500,000 pr. år. Arne regner med at han kan fakturere 1500 timer per elektriker per år. Timeprisen må også dekke et overskudd på 11%.

Kalkyle av timeprisen:

Dermed regner Arne ut nødvendig timepris: 
1,332,000/1500 timer arbeid i året *2 ansatte =  kr. 444,- pr. time.

Hvis Arne nå har utført en jobb eller ønsker å gi tilbud på en jobb han bruker 4 timer på blir regnestykket som følger:

I praksis ville nok også Arne legge til pris for tiden medgått til kjøring og kilometergodtgjørelse avhengig av hvor lang reiseveien er til stedet hvor jobben skal utføres. Har du lenger avstand til stedet du skal utføre jobben er det vanlig at tiden medgått i reisetid faktureres med en mindre timesats en for utført arbeid. Kilometergodtgjørelse faktureres etter statens satser.

Kan vi redusere prisen ytterligere?
Selv om man helst alltid skal ha dekket sine kostnader og fortjeneste er det klart at det kan være situasjoner hvor det kan være fristende og kanskje også fornuftig å gå på akkord med disse prinsippene. 

1. Har man perioder med ledig kapasitet.
2. Vil ved å strekke seg komme innenfor hos en kunde som vil medføre betydelig mersalg
3. Reagerer man på enkelte priser i et større anbud gjør man selvsagt unntak. Har man kommet til enighet om leveranse på et helt bad med arbeid og utstyr til kr. 170,000 men kunden begynner å krangle på prisen på et par kraner til 1200 kroner reduserer man selvsagt prisen slik at får kontrakten.